Klage på feil behandling og saksgang

Sendt statsadvokaten i Nordland og politiet i Vefsn.

Angående anm.nr.: 8708239 889/05-45

Det har gått meningsløst lang tid, 13 måneder siden ransakingen i mitt hjem, 1/3-05. Dette på bakgrunn av mine ytringer mot barnevernet. Ransakelsen/angrepet på mine ytringer ble underskrevet av politiinspektør Kristin Elnæs. Jeg vil med dette vise at slik saken står så bryter saken med Den Europeiske Meskerettighetskonvensjonen , § 100 i Grunnloven (endret 2004, før jeg publiserte mine skrifter) og Personopplysningsloven § 7 støtter min sak. Jeg kan ikke se at politiet har en god sak.

Under ransakelsen sa jeg at politiet kom til å dra ut saken lengst mulig. Dette har slått til. Det er vel det eneste de kan gjøre i frustrasjon over å mangle lover å «ta» meg med. Slike avstraffelser har ikke politiet lov til å drive på med.

Artikkel 6 - Retten til en rettferdig rettergang

1 For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang
innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlig orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

 

Kommentar fra undertegnede:

Det er gått over et år fra politiet med trusler om fysisk maktbruk foretok husransakelse og tok beslag i mitt datautstyr og sikret "bevis".

"Rimelig tid" er et relativt begrep. All den tid plakatene/skriftene ligger på PCen politiet beslagla, er det en enkel etterforskning. Tiden virker heller ikke "rimelig" med hensyn til hvordan lignende saker behandles. (Eks. Rune Fardal, redaktør for internettsiden psykopat.no.)

Med tanke på ca en måned som politiet bruker på å henlegge saker, uten etterforskning, når jeg anmelder polititjenestemenn som bevisligen er skyldige (Eks: Politimannen Osheim som skrev til barnevernet at jeg kunne drepe hele min familie ) og andre offentlige personer, virket tiden mer enn urimelig. Forskjellsbehandlingen er horribel.

 

========================================

2 Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

 

Kommentar fra undertegnede:

Advokat Sunsli i samtale med meg gikk ut fra at jeg hadde gjort noe galt uten at jeg hadde presentert saken for han. Ingen av de involverte var hans kunder. Går ut fra at han hadde tatt en telefon til politiet. Politiet sa under husransakelsen at jeg måtte ytre meg gjennom rette kanaler.

Jeg var tydeligvis skyldig i følge politiet... Hvilket jeg ikke tror er tilfelle.

 

========================================

Artikkel 8 - Retten til respekt for privatliv og familieliv

1 Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2 Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

 

Kommentar fra undertegnede:

Det er ikke en rettighet for offentlige personer å slippe kritikk. Beslekta saker har vert til behandling i Datatilsynet og Personvernnemnden. Dette de to foregående år. (Jfr "2")

Vi har derimot rett til respekt for privatliv, familieliv og hjem. (Jfr "1") Det gjelder også overfor psykopatiske "barnevernere" og deres hjelpere, politiet.

 

========================================

Artikkel 10 - Ytringsfrihet

1 Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og
meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.

2 Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

 

Kommentar fra undertegnede:

Ingenting her som tyder på at jeg ikke kan kritisere offentlig ansatte såkalte barnevernere som plager oss og andre.

Legg merke til at jeg på plakatene ikke opplyste at fagleder i barnevernet Anne Lise Bangsund skårer høyt på psykopati. Nettopp det står det i psykolograpporten fra psykolog Bente Jansen, utreder for barnevernet (Jfr. Utredning av min kone og meg.) som vi mottok senere. Dette hadde jeg i lang tid i forveien dokumentert ved hjelp av proff Robert Hare's diagnoseverktøy for psykopati. Dere innser vel at det er en offentlig sak når etikken og kompetansen til såkalte barnevernere diskrediteres alvorlig? Jeg kunne altså gått hardere ut mot barnevernet i å «meddele opplysninger» enn hva jeg gjorde på plakatene.

 

========================================

Artikkel 34 - Individklager

Domstolen kan motta klager fra enhver person, ikke-statlig organisasjon eller gruppe av enkeltpersoner som hevder å ha vært utsatt for en overtredelse av de rettigheter som er fastsatt i konvensjonen og dens protokoller fra en av de høye Kontraherende Parters side. De høye Kontraherende Parter forplikter seg til ikke på noen måte å hindre utøvelsen av denne rettighet.



Tilleggsprotokoll

Artikkel 1 - Vern om eiendom

Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper.
Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter.

Kommentar fra undertegnede:

Datautstyret som politiet tok for over et år siden er min eiendom som jeg ikke får nyte i fred fordi jeg ytrer meg mot makten/offentlige personer.

Er det i folkerettens alminnelige prinsipper å hindre meg fra å ytre meg offentlig mot et såkalt barnevern jeg mener begår overgrep mot oss og andre? Å ha barnevernet løpende etter seg i 18 år uten at de kan påvise hjelpebehov er nok heller ikke innenfor folkerettens alminnelige prinsipper. (At de kaller det "hjelp" når de besøker folk for å se om de gjør en brukbar "jobb" som forelder, endrer ikke denne påstand.) Det er nok heller ikke innenfor folkerettens alminnelige prinsipper at en barnevernsarbeider som skårer høyt på psykopati forsøker å ta barna fra oss. Dette etter at vi i 18 år har bevist vår dyktighet som foreldre.



Avslutning

Det er tragisk at politiet støtter opp om et slikt såkalt barnevern, og hindrer meg ytringsfrihet gjennom å ta datautstyret vårt. Jeg kan ikke se at politiet er på trygg juridisk grunn.

Jeg har også vist til § 100 i Grunnloven og Personopplysningsloven § 7. Å henge opp forskjellige plakater, i en mengde, mot det såkalte barnevernet er opinionsdannende.

Jeg forstår at kampen jeg driver mot det såkalte barnevernet og offentlige tjenestemenn ikke er populært. Til og med statsråd Laila Dåvøy ønsket å hindre slikt med lov da "liste-saken" (Rune Fardal, psykopat.no) rullet som verst. Menneskerettighetene var et av flere hinder.

Straffelovens § 390a, som brukes mot oss, ble brukt mot nevnte Fardal. Disse sakene er henlagt da det ikke fantes noe straffbart i det han gjorde.

Kan nå saken om å hindre vår ytringsfrihet avsluttes og våre eiendeler bli tilbakelevert?



Dato og underskrift

29/3-06. Arild Holta.